Bokanmeldelse; Sigurd Stenersen: Vrinsk i ny og ne

«Han spiste ikke opp, gikk ut på gata nedenfor huset deres, og tegnet i grusen ei seilskute - en brigg - eller var det en skonnert? Han visste ikke helt.» Sigurd Stenersen forteller om barneår, om oppvekst i armodens Norge som ble hærtatt, om savnet av faren som satt i fangeleir på Krøkebærsletta, om håp, om fantasiens vidunderlige dimensjon, om drømmers uoppnåelige paradis.

Vrinsk i ny og ne er en samling essays, hvorav noen er skrevet opptil 30 år tilbake i tid, de fleste er fra de siste 10 år. Essayene er delt opp i ulike tema. I første del, kalt Erindringsglimt, finner vi en rekke perler. Her er svært morsomme historier, som De gode gjerninger, og ikke minst Fra et liv i skolen hvor forfatteren med stor humor og fortellerglede beretter fra sin egen skolegang og fra livet som formidler i skolen. Han forteller om de evige øyeblikk, om «portal-opplevelser» som åpner for innsyn og innsikt.

I bokens øvrige tema er forfatteren innom lokal- og storpolitikk, vi får glimt fra hans mange år som engasjert politiker og kulturarbeider i lokalsamfunnet. Som den ordkunstner og historiker han er trekker han på imponerende vis tråder til begivenheter i nær og fjern fortid, ja til og med framover i tid, som i den fornøyelige Vidunderlige nye Norge. Gjentakelse, tilbakevending, kretsløp som forskyves og transformeres er tema i Tankespinn, eller....

Forfatteren oppviser en imponerende, forbløffende lek med språk, dyptfølthet, treffsikkerhet, stor kunnskap. Jeg har spesielt stor sans for hans humoristiske side, i fortellinger iblandet hans skarpe blikk, og evne til å trekke linjer. Han vever humor, filosofiske betraktninger og historiske øyeblikk sammen og skaper ustyrtelig morsomme vinklinger som gir en særdeles god leseropplevelse. Leseren føler seg klokere etter et besøk i Stenersens univers.

Sigurd Stenersen: Vrinsk i ny og ne. Tekst og tegninger på omslag: Sigurd Stenersen. Grafisk produksjon: Chili Harstad, www.chiligroup.no, Harstad 2015

Hyllevandring

-er et av formidlingsarrangementene på Tromsø bibliotek høsten 2016. Den 6. september 2016 var temaet "Hjelpere og klarsynte"

Emnet «Hyllevandring» gir forventninger om en guidet tur gjennom bibliotekets kriker og kroker på jakt etter de gode historier.

Denne tirsdagskvelden var det bibliotekar Øystein Aarstad som var kjentmann og loset oss gjennom bibliotekets hyllemetere. Aarstad fant frem fem bøker som han fortalte om, og leste fra. Bøkene handlet om den sterke hjelpertradisjonen i nord, før og nå, og om mennesker som var kjent i sin samtid som hjelpere og/eller klarsynte.

Første omtalte bok var Ingjerd Tjelle: «Sterke krefter». Her stilles spørsmålet; «hvorfor var hjelpertradisjonen så sterk i nord». En forklaring kan være at det knapt fantes leger her i gamle dager. Folk måtte klare seg selv. Det fantes kloke koner, og kloke menn. Noaider, sjamaner med spesielle evner brukte redskaper som trommer og runebommer for å komme i kontakt med den andre verden. De visste råd for fysiske og psykiske plager. Med kristendommens inntog ble sjamanenes redskaper samlet og brent på bål utenfor kirken. Men mange fortsatte likevel. I nord, og spesielt i læstadianske miljø, er det mange historier om mennesker som kan stoppe blod. Mikkel Gaup, (1922-2003), «Mirakelmikkel», nevnes som eksempel på en kjent hjelper. Han var noaide, hadde "varme" hender og var synsk.

De neste tre bøkene omhandlet, i kronologisk rekkefølge, Johan Kaaven, Marcello Haugen og Anna Elisabeth Westerlund.

Bibliotekaren fortalte levende og engasjert fra de utvalgte bøkene, om menneskene, om historier og sagn knyttet til dem. Han begynte med de eldste historiene og avsluttet med Ingar Kolloens bok om "Snåsamannen", Joralf Gjerstad, den mest kjente nålevende hjelperen. Og det åpne spørsmålet bibliotekaren stilte til slutt var: "Hvem er den neste?"

Det var bare to deltagere på hyllevandringen denne dagen noe som kan skyldes manglende annonsering. Brosjyren var ikke ferdig trykt før samme dag.

Uttrykket som jeg bruker ovenfor, «kriker og kroker på Tromsø bibliotek" er vel kanskje misvisende, her er det lyst og ryddig og oversiktlig og moderne, og neppe et eneste fnugg av spindelvev å hekte seg fast i. Men inne i bøkene derimot, inne i bøkene som står på hyllene, der finnes eventyrene og de gode historiene, fakta og fiksjon som man kan veve sine drømmer omkring.

Aarstad avsluttet med diktet «Si oss det» av Rolf Jacobsen som ga oss om mulig enda mer å fundere på der vi vandret ut i den mørke septemberkvelden. Lurer du på hvordan dette diktet er? Da kan du gjøre som meg; finne det fram og lese det, og en gang til. Det finnes på biblioteket.

Litteratur.

• Tjelle, Ingjerd: "Sterke krefter"
• Bergh, Richard: "Mannen som stoppet hurtigruta"
• Parmann, Øistein: "Marcello Haugen"
• Alver, Bente Gullveig: "Anna Elisabeth Westerlund"
• Kolloen, Ingar Sletten: "Snåsamannen"
• Jacobsen, Rolf: "Nattåpent"

Min opplevelse av å arbeide som frivillig under Festspillene i Nord-Norge

Festspillene i Nord-Norge arrangeres hvert år i Harstad i åtte dager i juni, rundt sankthans. Festspillene er avhengig av frivillige hjelpere, det vil si hjelpere som arbeider uten lønn i form av penger på konto, for å få gjennomført sine arrangementer. Da jeg hadde tid og anledning til å gjøre en innsats for Festspillene sommeren 2015 meldte jeg meg som frivillig.

Jeg må vel her innrømme at bak mitt tilbud til Festspillene om uselvisk innsats lå det forventninger om belønning. Belønning i form av gode gratis konsertopplevelser, gratis matservering, nye venner, nye kontakter, ny lærdom, få «være i vinden». Nå ser jeg at jeg nevnte «gratis» to ganger ovenfor og det ser nesten ut som om jeg er opptatt av penger, av å spare. Det får så være, det var like forlokkende å få være i vinden, være med. Og Festspillene ble en herlig heseblesende opplevelse. Uventede store konsertopplevelser, ubeskrivelig nydelig rabarbrasuppe, ny T-skjorte, nye venner, ny arbeidserfaring som servitør, billettør, kontrollør - ja i det hele tatt alt som slutter på -ør. Alt i alt en ør-edøvende opplevelse. Eller for å være seriøs: En god opplevelse for sjela, for øynene og for, hehe, ør-ene.