-er et av formidlingsarrangementene på Tromsø bibliotek høsten 2016. Den 6. september 2016 var temaet "Hjelpere og klarsynte"
Emnet «Hyllevandring» gir forventninger om en guidet tur gjennom bibliotekets kriker og kroker på jakt etter de gode historier.
Denne tirsdagskvelden var det bibliotekar Øystein Aarstad som var kjentmann og loset oss gjennom bibliotekets hyllemetere. Aarstad fant frem fem bøker som han fortalte om, og leste fra. Bøkene handlet om den sterke hjelpertradisjonen i nord, før og nå, og om mennesker som var kjent i sin samtid som hjelpere og/eller klarsynte.
Første omtalte bok var Ingjerd Tjelle: «Sterke krefter». Her stilles spørsmålet;«hvorfor var hjelpertradisjonen så sterk i nord». En forklaring kan være at det knapt fantes leger her i gamle dager. Folk måtte klare seg selv. Det fantes kloke koner, og kloke menn. Noaider, sjamaner med spesielle evner brukte redskaper som trommer og runebommer for å komme i kontakt med den andre verden. De visste råd for fysiske og psykiske plager. Med kristendommens inntog ble sjamanenes redskaper samlet og brent på bål utenfor kirken. Men mange fortsatte likevel. I nord, og spesielt i læstadianske miljø, er det mange historier om mennesker som kan stoppe blod. Mikkel Gaup, (1922-2003), «Mirakelmikkel», nevnes som eksempel på en kjent hjelper. Han var noaide, hadde "varme" hender og var synsk.
De neste tre bøkene omhandlet, i kronologisk rekkefølge, Johan Kaaven, Marcello Haugen og Anna Elisabeth Westerlund.
Bibliotekaren fortalte levende og engasjert fra de utvalgte bøkene, om menneskene, om historier og sagn knyttet til dem. Han begynte med de eldste historiene og avsluttet med Ingar Kolloens bok om "Snåsamannen", Joralf Gjerstad, den mest kjente nålevende hjelperen. Og det åpne spørsmålet bibliotekaren stilte til slutt var: "Hvem er den neste?"
Det var bare to deltagere på hyllevandringen denne dagen noe som kan skyldes manglende annonsering. Brosjyren var ikke ferdig trykt før samme dag.
Uttrykket som jeg bruker ovenfor, «kriker og kroker på Tromsø bibliotek" er vel kanskje misvisende, her er det lyst og ryddig og oversiktlig og moderne, og neppe et eneste fnugg av spindelvev å hekte seg fast i. Men inne i bøkene derimot, inne i bøkene som står på hyllene, der finnes eventyrene og de gode historiene, fakta og fiksjon som man kan veve sine drømmer omkring.
Aarstad avsluttet med diktet «Si oss det» av Rolf Jacobsen som ga oss om mulig enda mer å fundere på der vi vandret ut i den mørke septemberkvelden. Lurer du på hvordan dette diktet er? Da kan du gjøre som meg; finne det fram og lese det, og en gang til. Det finnes på biblioteket. Litteratur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar